Kungl. Gustav Adolfs akademiens årsbok Saga och Sed årgång 2022 har utkommit.
Budkavlen Vol 102: (O)lyckans kulturella praktiker (2023)
Budkavlen 2023 (O)lyckans kulturella praktiker har kommit ut.
I detta nummer av Budkavlen reflekterar författarna kring lyckans kulturella dimensioner. Hur den förstås, var den återfinns, samt hur den förhandlas med sin uppfattade motpol, olyckan. Lycka är ett ämne som länge intresserat människor, men uppfattningarna om vad såväl lycka som olycka innebär har varierat. I ett mer individualiserat samhälle har lyckan blivit en fråga om den enskilde individens ansvar för sitt liv och sin framtid. Förståelsen av lycka har därmed möjligtvis skiftat; från en uppfattning om lycka som en självständig, ödesbestämd kraft, till att snarare ses som en känsla och något som som individen själv kan och bör påverka.
Lyckan som det högsta målet för en persons liv tycks vara en ledstjärna i samtiden, med följden att kulturella, historiska och samhälleliga strukturer som formar människans livsvillkor ofta hamnar i skymundan. Alla är sin egen lyckas smed, men vad och hur förväntas vi smida?
Tidsskrift for kulturforskning Vol 22 Nr. 2 (2023)
Beskrivelse av nummer
Julen er en tid for forventning. Julens årvisse kalendariske tilbakekomst strukturerer tilværelsen for enkeltindividet, nærmest uavhengig av om man deltar i høytidsfeiring eller ei. Gjentagelsen gir en forutsigbarhet som i seg selv fremmer forventninger. Til tross for at julehøytiden tradisjonelt har vært og langt på vei fortsatt er en familiehøytid, fremmer den en opplevelse av samtidighet med et større kollektiv. Sagt på en annen måte skaper konteksten av jul en form for seremonielt og emosjonelt fellesskap på tvers av kategorier som slekt og nasjonalitet. Julen er også en tid for nostalgi. Fortellinger om barndommens jul kan være sterkt normative, det vil si de «formidler at det finnes en egentlig jul, en norm for hvordan julen er og bør være» (Eriksen 2005:4f). Samtidig kan julefeiring sees som en arena der det forhandles om viktige kulturelle verdier. Studier av denne årshøytiden kan derfor være et inntak til å forstå så vel forventninger som formeninger av normativ art knyttet til denne kulturelle praksis (Löfgren 1993). Med Gerd Bauman kan man også forstå høytidsfeiringer som negotiating relationships with others – som en arena der det pågår relasjonsforhandlinger (Bauman 1992).
Digital Research: Methods and Perspectives in the Humanities and Social Science, 7.5 credits
Humlab and DIGSUM at Umeå University invite PhD students to take part in our PhD course Digital Research (7.5 credits). The course runs, in hybrid format (online and on location in Umeå), February and March 2024. Note! You must have approval from your main supervisor in order to attend the course.
The course gives an orientation in digital research within the humanities and social sciences. This orientation is broad, and deals with digital research methods and tools, as well as with issues relating to the digitalisation of society and culture as objects of study. The first part of the course introduces a set of methods and brings attention to issues of digital research ethics, while the second part consists of a number of topical applications. The course is a collaboration between Humlab and Centre for Digital Social Research, DIGSUM.
Last day to register is 10 January 2024.
Mythos as MythUS International Summer School
Mythos as MythUS International Summer School
Confronting and overcoming crises through myth and traditional narrative from antiquity to the present
When? June 24 – July 03 2024
Where? Athens & Antiparos island
The Mythos as MythUs summer school program studies myth and popular narrative, from antiquity to the present, as being humanity’s voice, long-shared, with which to respond to harsh realities; to times of crisis; and to distress that impacts entire communities. In such times of transition and upheaval myth and narrative serve to ameliorate the inimical stereotyping, bigoted notions, and segregation that these challenging circumstances inevitably bring. In its role of healing, narrative has been not just preserved but also transformed, in all its oral, written, digital, and, of late, even contemporary literary forms, not just in terms of its atavistic world of archaic symbolism but in fact most markedly through being called on in confronting, via poetic means, problems, ideas, and emotions that are communal as well as individual — as a result of which transformative therapeutic dimension, narrative continues to update, on an ongoing basis, in altogether dynamic ways.
This Summer School is a blended-learning program that consists of an online preparation class and a ten-day live attendance summer school of face-to-face classes in Athens as well as fieldwork on the island of Antiparos, Cyclades, and five group and/or guided tours in and around Attica and Athens.
The University of the Aegean will provide all participant students with a diploma supplement including their courses – seminars and credit points.
The Program is open to Bachelor’s, Master and PhD international students, as well as Greek Englishspeaking students, with an interest in myth and legend and their contemporary research and applications; of value for those with research and learning interests in Humanities and Social Sciences, especially but by no means exclusively, Classics, Folklore Studies, History, Literature, Psychology and Cultural Studies.
Min mormor. Kvinnoliv i en annan tid (2023)
Min mormor. Kvinnoliv i en annan tid är skriven av fyra etnologer: Katarina Ek-Nilsson, Marianne Liliequist, Birgitta Meurling och Annika Nordström.
Om boken:
Anna, Esther, Kajsa och Anna – fyra kvinnor med olika bakgrund, förenade av den tid de levde i och de utmaningar de mötte. Från de glittrande gatorna i New York och Berlin, till svenska stadskvarter, den småländska landsbygden och fjällvärldens småbruk,
utforskar denna bok hur globala händelser format deras
liv, drömmar och förhoppningar.
I Min mormor möter vi den svenska 1900-talshistorien ur fyra mormödrars perspektiv. Med en bakgrund i vetenskaplig forskning belyser boken det svenska samhällets transformation, från det brinnande hoppet hos unga drömmande kvinnor till krigets skuggor och svältens rädsla.
Författarna använder personliga erfarenheter och källmaterial såsom dagböcker, brev och fotografier för att analysera och presentera de fyra kvinnornas livshistorier. Detta tillvägagångssätt låter inte bara läsaren förstå, utan också känna, de djupa emotionella banden mellan mormödrarna och deras barnbarn
CFP: 13th International Conference of Young Folklorists “Dark Side of Folklore and Folkloristics”
Since the beginning of time, the existence of the light was inseparable from the darkness. In folklore material of various cultures, darkness could take the shape of a mythological being or to be perceived as looming threat and danger. It could inhabit words, deeds, and wishes, enabling people to believe in dark magic, curses, actions that could bring harm and misfortune. It could also be attributed to the violence and crimes that took place in the community, as well as be seen as a power that can influence people to make questionable or condemnable choices.
However, sometimes even an academic approach cannot or would not cast enough light onto the matters of certain topics, leaving particular parts in the darkness. This kind of modus operandi might even alter the views on traditions and folklore nationwide, as (un)consciously silencing disagreeable subjects might leave a wrong impression of it not existing in the first place.
13th International Conference of Young Folklorists invites scholars to explore topics that in traditional cultures were considered uncomfortable, immoral, a taboo, hid in the darkness not only because of people who did not wish to converse in them, but also by folklorists who seemed to deem them disagreeable, improper, not worthy to write down. Potential themes include but are not limited to the following subject areas:
- Processes of demonisation and alienation in traditional folklore;
- Mythological beings and demons in archival folklore material;
- Fear, disgust, and other uncomfortable emotions within folklore;
- Historical contexts of collecting controversial or “forbidden” folklore material;
- Political and/or personal censorship of “inappropriate” folklore;
- Negatively charged spaces and places in traditional narratives;
- Decolonization of historical narratives;
- Conspiracy theories, doomsday narratives, and urban legends in (digital) ethnography;
- Rethinking of crime and violence in folklore;
- Tracking of the queer ethnography;
- Taboo topics in contemporary fieldwork;
- Geopolitics, national politics, and folklore.
Since this topic is relevant not only in folklore studies, but also in anthropology, oral history, cultural heritage and religious studies, as well as other related disciplines, participants from other fields are also welcome to join the conference. The working language of the conference is English.
Please submit abstracts of 350 words, along with your name, institutional affiliation, email, and a brief biographical note (2–3 sentences) to the conference email yofovilnius24(@)gmail.com. The deadline for the abstracts is 13 February 2024. Notifications of acceptance will be sent out by 13 May 2024. There is no conference fee, however participants are expected to cover their travel and accommodation expenses.
The conference is organised by the Institute of Lithuanian Literature and Folklore.
Två digitala redaktörer sökes till SLS, Helsingfors
Svenska litteratursällskapet i Finland ger ut bland annat digitala utgåvor av handskriftssamlingar och författarskap. Vi söker nu två digitala redaktörer för våra kommande digitala utgivningsprojekt. Anställningarna är tillsvidareanställningar på heltid. Den digitala redaktionens arbete leds av SLS redaktionschef och i teamet ingår även två digitala utvecklingsansvariga.
Sista ansökningsdag måndag 4 december 2023
Fagkonferensen 24-26 januar 2024: Fest og høytid
Fest og høytid. Forening for kulturforsknings fagkonferanse
24.-26. januar 2024
Påmeldingsfrist 20 desember.
Vi er stolte over å være vertskap for Forening for kulturforsknings fagkonferanse, og denne gangen har konferansen temaet Fest og høytid. Et nytt blikk på markering, ritual, festival, feiring, sammenkomst og avskjed.
Vi inviterer til en fornya faglig diskusjon av festlige skikker, høytider og tradisjoner. Markeringer og høytideligheter er ofte konservative, og endringer kan skje sakte og nesten umerkelig. Samtidig kan nye tider kreve helt nye former og uttrykk. I festene og høytidene finner vi spennet i menneskelivet, fra sorg til glede og fra individ til kollektiv.
Til konferansen har det kommet inn innlegg fra kulturhistoriske forskere ved universiteter og museer i hele Norge. Over femti innlegg kommer til å bli presentert over tre dager, med temaer som spenner fra primstavens høytidsmarkeringer til Eurovision-fest, fotografienes rolle i høytidene. Vi skal diskutere julekort, kreppapir, sørgebind, kranselag, gravferder og mye, mye annet.
Dr. Kari Telste og Dr. Lizette Gradén er hovedtalere, og konferansen finner sted på IBSEN Teater og museum, Gjestestuene på Norsk Folkemuseum, og Norsk Maritimt Museum.
Utställningsproducent till ett funktionsrättsprojekt vid Västerbottens museum, Umeå
Västerbottens museum i Umeå söker en producent till en utställning som ska öppna våren/sommaren 2025 på museet och sedan visas på tre platser i länet som vandringsutställning. Utställningen ingår i ett treårigt funktionsrättsprojekt ”Rättigheterna är våra”. Projektet genomförs i samarbete med Rättighetscentrum Västerbotten och Funktionsrätt Västerbotten. Sensus studieförbund region Norrland är uppdragsgivare.
Omfattning: Heltid
Varaktighet: 6 månader eller längre
Anställningsform: Tillsvidare- eller tidsbegränsad anställning
Ansök senast 8 december 2023.