Sleepless Plains. Fossilisation and Peasant Kinship in Scandinavia
Doctoral dissertation in ethnology (Lund University), Simon Halberg:

https://portal.research.lu.se/en/publications/sleepless-plains-fossilisation-and-peasant-kinship-in-scandinavia/

What does it mean to live with fossil fuels? This question imposes itself on us with increasing weight when the necessity of living without them becomes harder and harder to deny. Studying farmers in the sugar beet districts on plains of Southern Scandinavia, Simon Halberg’s doctoral dissertation investigates the history and ethnography of a troubled relationship between subterranean energy and everyday life. What practices and modes of life were abandoned when fossil energy was adopted by Scandinavian farmers? How was the transition accomplished? What steps and actions can be detected? What practices and modes of life came as a result? And what were the wider implications for peasant culture?

Based on fieldwork and archival sources, Sleepless Plains proposes an ethnological theory of fossilisation to answer these questions. Integrating ethnological perspectives on kinship with Marxist theories of the social roots of global warming, this book analyses what peasant life has become in the Anthropocene. The goal of the work is to explore how fossilisation has shaped not only the landscape and agricultural forms of life but also dominant ways of thinking about social possibilities. In this light, the necessity of defossilisation becomes an opening to ask what one might do with the landscape and kinship in it in the future.

The doctoral defence will take place 12 December 2025, 13:00 (CET), at LUX, Lund University. Professor Marianne Lien (Universitetet i Oslo) will be faculty opponent.

https://www.kultur.lu.se/om-institutionen/kalendarium/evenemang/disputation-i-etnologi-simon-halberg/

Everyone is welcome,

Simon

Hvilken rolle spiller fremtiden i norsk kulturminnesektor?

Anna Marlene Karlsson disputerer 12.9.2025 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «The Future is a Foreign Country: The Presence of the Future in Contemporary Norwegian Cultural Heritage Policies and Practices».

Tid: 12.9.2025 – 09.30–13.00

Sted: Digitalt (Zoom Webinar)

Avhandlingen er tilgjengelig i BORA.

Denne avhandlingen utforsker fremtidens rolle i den norske kulturminnesektoren. Selv om bevaring av kulturminner ofte fremstilles gjennom et generasjonsperspektiv – som en plikt overfor både tidligere og fremtidige generasjoner – finnes det lite kunnskap om hvordan ulike måter å tenke om fremtiden på påvirker kulturminnepolitikk og -praksiser.

Målet med avhandlingen er å undersøke hvilke verdier, antakelser og fortellinger som ligger til grunn for fremtidsrettet tenkning i den norske kulturminnesektoren. Ved å benytte diskursteori og logikperspektiv som inngang, gjennomfører avhandlingen en omfattende analyse av nasjonale stortingsmeldinger fra Klima- og miljødepartementet, strategidokumenter og rapporter fra Riksantikvaren, samt en kvalitativ spørreundersøkelse blant medlemmer av lokalhistorielag.

Studien identifiserer hvordan fremtidstenkning påvirker kulturminnesektoren, men også hvordan dagens forståelse av kulturminners funksjon og verdi former hvilke handlinger som anses som mulige. Den viser hvordan forestillinger om kontinuitet, ansvar, usikkerhet og endring strukturerer og påvirker bevaringspolitikk og strategier. Avhandlingen observerer at selv om fremtiden ofte implisitt påkalles for å legitimere bevaringspraksiser, finnes det mulige konflikter mellom langsiktige mål og kortsiktige politiske hensyn. En manglende anerkjennelse av dette kan begrense sektorens evne til å møte utfordringer knyttet til klimaendringer, samfunnsmessig transformasjon og fremtidig usikkerhet på en fleksibel og konstruktiv måte.

En sammenligning med perspektiv fra de frivillige viser en større vektlegging av personlige og lokale aspekter ved bevaring og forvaltning av kulturminner, samtidig som mange av de samme logikkene og antakelsene om kulturminner deles med den offentlige forvaltningen.

Avhandlingen bidrar til debatten om de etiske og politiske sidene ved fremtidsrettet bevaring og forvaltning av kulturminner i møte med samtidige utfordringer. Den etterlyser en mer eksplisitt, reflektert og pluralistisk fremtidstenkning i kulturminnepolitikk og -praksis, som avhandlingen viser ofte hindres av rådende forestillinger om kulturminner som et uttrykk for sammenheng, stabilitet og kontinuitet.

This thesis explores the role of the future in the Norwegian heritage sector. While cultural heritage preservation is often framed through an intergenerational perspective – as a duty towards both past and future generations – there is a lack of knowledge about the impact different ways of thinking about the future have on cultural heritage policies and practices.

The objective of this thesis is to explore the values, assumptions, and narratives that underpin future-oriented thinking in the Norwegian heritage sector. Using a discourse perspective and the method of logics of critical explanation, the thesis conducts a comprehensive analysis of national white papers from the Ministry of Climate and Environment, strategy documents and reports from the Directorate for Cultural Heritage, as well as a qualitative survey among members of local historical organisations.

The study identifies how future thinking impacts the heritage sector, but also how current understandings of the functions and values of cultural heritage informs what actions are perceived as possible. It demonstrates how notions of continuity, responsibility, uncertainty, and change structure and influence preservation policies and strategies. The thesis observes that while the future is often implicitly invoked to legitimise preservation practices, there are potential conflicts between long-term goals and short-term policy aims. A failure to recognise this can limit the ability of the sector to respond to the challenges of climate change, social transformation, and future uncertainty in a flexible and productive way. A comparison with volunteer perspectives reveals a larger focus on personal and local aspects of heritage preservation and management, while at the same time sharing some of the underpinning logics and assumptions about cultural heritage with the official heritage management.

The thesis contributes to important debates about the ethical and political aspects of future-directed heritage preservation and management in facing current challenges. It calls for more explicit, reflective, and pluralistic future thinking within the heritage sector, which the thesis demonstrates is often hindered by prevailing notions of cultural heritage as representing coherence, stability, and continuity.