Samtidsdokumentation och insamling av vår samtid pågår på många platser runt om i Sverige. DOSS vill med utmärkelsen ÅRETS SAMTIDSDOKUMENTATION uppmärksamma det viktiga arbete som görs med att samla och dokumentera samtiden runt om i landet.
Doktorand i etnologi vid Umeå Universitet
Institutionen för kultur- och medievetenskaper söker en doktorand i etnologi.
Etnologiämnet vid Umeå universitet har en upparbetad forskningsverksamhet inom områden som internationell migration, koloniala strukturer, klimatförändringar, ruralitet, muntligt berättande och kultur- och kulturarvsfrågor. Genus-, mångfalds- och hållbarhetsperspektiv är ständigt närvarande och centrala delar av ämnets profil. Det är en fördel, men inte avgörande, om den sökande kopplar sitt projekt till något av de ovanstående områdena och/eller perspektiven.
Sista ansökningsdag 10 mars 2024
Doktorand i museologi med inriktning genus vid Umeå Universitet
Institutionen för kultur- och medievetenskaper, i samarbete med Genusforskarskolan vid Umeå Centrum för Genusstudier, söker en doktorand i museologi med inriktning mot genus, som vill undersöka och skriva en avhandling om DNA och historisk identitet. En förankring i ämnet museologi kombinerat med ett intresse för genus, DNA och historisk identitet är således nödvändigt.
Sista ansökningsdag 2 februari 2024
Kungl. Gustav Adolfs Akademien utlyser resebidrag och tryckbidrag
Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur utlyser årligen bidrag för doktorander och postdoktoral forskning.
Resebidrag till doktorander
Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur har avsatt medel som bidrag till doktorander vid lärosäten i Sverige till täckande av kostnader för resor och logi i anslutning till avhandlingsarbete (t.ex. besök i arkiv och bibliotek för materialinsamling, för fältarbete och för aktivt deltagande i konferenser/symposier, etc.). Ämnet för doktorsavhandlingen ska vara av den karaktären att det klart anknyter till Akademiens uppgift att främja forskning om svensk folklig kultur, begreppet dock tolkat i vid mening. Sista ansökningsdag: 24 februari 2024.
Tryckningsbidrag till doktorsavhandlingar
Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur har avsatt medel som bidrag till tryckningsbidrag för doktorandsavhandlingar. Ämnet för doktorsavhandlingen ska klart anknyta till Akademiens uppgift att främja forskning om svensk folkkultur, begreppet tolkat i vid mening. Sista ansökningsdag: 24 februari 2024.
Resebidrag i samband med postdoktoral forskning
Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur har avsatt medel som bidrag till postdoktoral forskning vid lärosäten i Sverige till täckande av kostnader för resor och logi (t.ex. besök i arkiv och bibliotek för insamling av källmaterial, för fältarbete och för aktivt deltagande i konferenser/symposier, företrädesvis för presentation av det egna forskningsarbetet). Ämnet för forskningen ska vara av den karaktären att det klart anknyter till Akademiens uppgift att främja forskning om svensk folkkultur – begreppet folkkultur dock tolkat i vid mening. Sista ansökningsdag: 24 februari 2024.
Research Seminars in the Research Centre for Culture and Health at University of Turku
The Research Centre for Culture and Health at the University of Turku is organising a research seminar programme for Spring-Summer 2024.
Seminars will be hybrid, held at the University of Turku and online, on Tuesdays from 14:00-16:00 (EET). The provisional timetable for these seminars is as follows:
JANUARY 16, 2024
Anna Ovaska, Tampere University
“Reading Chronic Pain: Narrative and (In)Visibility”
Henni Alava, Tampere University
“Finnish Sisu, Finnish Pain: What (if anything) is Culturally Specific in Pediatric Pain and its Care in Finland?”
This event will be hybrid. Participants may attend in Arcanum B356 Kare (University of Turku Campus) or online via Zoom. Register for this event online here.
FEBRUARY 13, 2024
Per Mendoza, University of Iceland
“Isolated Narratives? Narrative Ethics, Affectivity, and Spatiality in Johanna Holmström’s Själarnas ö”
Mathieu Bokestael, University College Dublin
“What is a Caring Historiography? Lessons from Sarah Moss’ Night Waking (2011)”
MARCH 12, 2024
Keith Meadows, Health Outcomes Insights Ltd
“Explaining Cause in a Single Case Response to Patient-Reported Outcomes Data: Quality of Life Research”
Luis de Miranda, Turku Institute for Advanced Studies, University of Turku
“Philosophical Health: Thinking as a Way of Healing”
APRIL 9, 2024
Johanna Jämsä, University of Turku
“Nature’s Eudaimonic Wellbeing Benefits, and When Nature Doesn’t Help: Using Creative Methods to Grasp Deep Values of Nature”
Ranjana Saha, Turku Institute for Advanced Studies, University of Turku
“Milk, Nation, and Empire: ‘Scientific’ Motherhood Advice in Colonial Calcutta”
MAY 14, 2024
Christina Slopek, Heinrich Heine University Düsseldorf
“Against Psychiatric Imperialism: Diversifying Psychology in African Fiction”
Silja McNamara, Tampere University
“The Effect of Dance Movement Therapy Interventions on the Quality of Life and Body Image of Bereaved Widows/Widowers”
CFP: Tidsskriftet kulturstudier. Fremtidspraktiseringer– forestillinger, fortællinger og materialiseringer af fremtid før og nu
Tidsskriftet Kulturstudier indkalder artikelforslag til efterårsnummeret 2024.
Kulturstudier udkommer skiftevis som temanummer, hvor artiklerne omhandler et overordnet emne, og som omnibusnummer, hvor de enkelte bidrag står alene. I denne omgang indkaldes artikler til temanummeret efteråret 2024.
Fremtidspraktiseringer – forestillinger, fortællinger og materialiseringer af fremtid før og nu
Til dette temanummer søger vi bidrag, der beskæftiger sig med hvordan fremtider praktiseres i nutiden og hvordan de kulturhistorisk har været praktiseret . Praktisering kan både være i form af forestillinger og fortællinger om ønskede eller frygtede fremtider og i form af konkret materiel praksis, der på forskellig vis foregriber eller drager omsorg for en nær eller fjern fremtid.
Fremtiden er ofte blevet opfattet som noget der kun er forestillet, som vi derfor ikke kan undersøge empirisk. I de senere år er fremtiden imidlertid dukket op på nye måder i kultur-fagene; som et fænomen med sin egen kulturhistorie, som en tidslighed eller temporalitet, der altid er sammenfiltret med nutid og fortid og som et etnografisk ’site’ (fx Bryant & Knight 2019) . I historiografi er forskellige ideer om relationen mellem fortid, nutid og fremtid uomgængelig i karakteristikken af forskellige temporale regimer (jf. Koselleck 2004, Hartog 2015), ligesom det bliver hævdet, at det antropocæne destabiliserer forholdet mellem verdenshistorie og ’jordens-historie’ og resulterer i overlappende og konfliktende fremtider (jf . Chakrabarty 2021). Det antropocæne kalder ligeledes på undersøgelser af de kulturhistoriske rødder bag de fremherskende opfattelser af natur, landskab og andre levende arter som uudtømmelige ressourcer for produktion eller for menneskers æstetiske nydelse. Herunder er der brug for kritiske undersøgelser af de teknologiske og forestillingsmæssige ”lock-ins” det fossile samfund er bundet af, og som favoriserer nutidens nydelse over fremtidens (Jackson 2009) . Sammen med globale klimaforandringer og biodiversitetskriser underminerer det antropocæne vores tro på fremtiden og kalder på akut handling her og nu: Fremtiden er NU! (Bjærke & Kverndokk 2022). Trods enighed om nødvendigheden af handling kan der alligevel opstå spændinger mellem praktisering af forskellige fremtider: på den ene side i form af fortidsvendte revitaliseringer af gamle traditioner for selvforsyning og på den anden side de politisk og industristøttede omstillinger, der alene baseres på forventninger til teknologiske løsninger (jf . Kolbert 2021).
Mere lokalt kan fremtiden med ét bryde sammen i konfliktzoner og flygtninge må leve i kronisk midlertidighed og usikkerhed om fremtiden. Covid-19-pandemien igangsatte umiddelbare dystopier og destabiliserede den nære fremtid, da familieritualer og hverdagen derhjemme blev objekt for politiske interventioner . Senest har krigene i Ukraine og Gaza haft uoverskuelige konsekvenser for lokale fremtider, og rusket op forestillinger hos nyere og ældre diasporas og i globale offentligheder.
Ligesom andre af hverdagslivets temporaliteter, rytmer, brud og varigheder er fremtider også formet af og materialiseret i forbrugsgenstande, digitale enheder eller materialer som plastik . I hverdagen kan den nære fremtid og det umiddelbare her-og-nu konkurrere med fjerne fremtider, der rækker ud over ens egen levetid. Nogle praktiserer alternative fremtider i eksperimenter med grøn omstilling, regenerativt landbrug eller i radikal aktivisme, mens andre nøjes med at praktisere overskuelige mikro-utopier gennem affaldssortering, hjemmedyrkning af grøntsager og genbrug. Med andre ord må vi være opmærksomme på, hvordan fremtider også gestaltes og foregribes i daglige rutiner og materiel praksis.
Fremtidspraktisering er dog mere end menneskelige forestillinger og intentioner . I det seneste årti har et nyt felt af multi-species eller mere-end-menneskelige-studier synliggjort og reartikuleret fremtider, som noget vi deler og former sammen med andre levende arter. Dyr og planter er uomgængelige med-aktører i det Donna Haraway har kaldt en ’tyk nutid’; altid-allerede igangværende og sammenfiltret med fortider og fremtider og nye begyndelser (Haraway 2016) . Fremtidspraktiseringer stiller dermed også nye spørgsmål til, hvad kulturhistorie og samtidsanalyse kan være.
Vi inviterer derfor til at undersøge fremtider som noget praktiseret – og til at diskutere nye kulturanalytiske tilgange til og undersøgelser af, hvordan fremtider praktiseres og er blevet praktiseret i offentlige diskurser, individuelle fortællinger, naturforvaltning og primær produktion og hvordan fremtider foregribes, opleves, artikuleres, materialiseres og praktiseres i hverdagslig mikropraksis.
Vi efterspørger artikler på dansk, engelsk, norsk og svensk.
Temanummeret redigeres af Bo Fritzbøger (Københavns Universitet), Fredrik Nilsson (Åbo Akademi), Nina Toudal Jessen (Københavns Universitet) og Tine Damsholt (Københavns Universitet) .
Deadline for abstracts (min ½ side): 15. februar 2024
Forfatterseminar: maj 2024
Deadline for artikelbidrag: 1. juli 2024
Tidsskriftet forventes at udkomme ultimo november 2024
Kulturella perspektiv Vol 32 (2023)
Volym 32 (2023) av Kulturella Perspektiv finns att läsa här.
Utöver temahelheten om Cold and Freezing bestående av fyra artiklar och en introduktion, finns två artiklar samt tre bokrecensioner som publicerats under årets gång.
The Finnish Foundations’ Post Doc Pool application round open
Laboratorium för folk och kultur 2/2023: Konflikter och förhandlingar om kulturarv
Ett nytt nummer av Laboratorium för folk och kultur har nyss utkommit. Temat är konflikter och förhandlingar om kulturarv. Nedan ett litet citat ur inledningen skriven av Mattias Legnér:
”Kulturarv utgörs av olika kulturella uttryck och hur vi i dag uppfattar, tolkar och för det vidare i såväl materiell som immateriell form. Det förändras över tid och är dynamiskt. Därmed kan kulturarv inte sällan bli föremål för motsättningar och förhandlingar. De senaste årens avlägsnande av statyer som representerar den koloniala tiden i Storbritannien eller minnen av slaveriet i USA är exempel på hur omtolkningar av det förflutna kan leda till krav på aktiv handling. Konflikter kan också leda till att nya kulturarv skapas i form av minnesplatser, museer, ruiner av förstörda byggnader, ceremonier och så vidare. Detta temanummer av Laboratorium behandlar frågor om hur kulturarv omvärderas och behandlas till följd av olika slags konflikter eller förhandlingar som äger rum i ett samhälle.”
Hva vi spiser når vi spiser kjøtt (2023)
På eggekartongen tripper hønene rundt på tunet, koteletter kommer fra glade griser og melken leveres av kuer som spiser deilig, grønt gress. Slik liker vi å tenke om dyrene som gir oss mat. Sannheten er at vi i dag konsumerer mer kjøtt enn før, samtidig som vi vet stadig mindre om dyrene vi spiser. Kjøtt er blitt en ingrediens som ligger ferdig plastpakket i butikken, og koblingen til et levende dyr er forsvunnet.
Forfatterne Karen V. Lykke og Kristian Bjørkdahl skriver om kjøttproduksjon og kjøttkonsum, og viser hvordan dyrehold, slakt, forbruk og matkultur har endret seg fra 1850-årene og frem til i dag. Er det produsentene som gir oss et idyllisert bilde av hvordan dyrene har det? Eller lukker forbrukerne øynene for realitetene? Selv etter sjokkreportasjer om elendige forhold i grisefjøset, påvirkes ikke salget av grillmat.
Hva vi spiser når vi spiser kjøtt er en bok om mat, dyrevelferd og landbrukspolitikk, og et stykke kulturhistorie om livet på gården før og nå