Hvilken rolle spiller fremtiden i norsk kulturminnesektor?
Anna Marlene Karlsson disputerer 12.9.2025 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «The Future is a Foreign Country: The Presence of the Future in Contemporary Norwegian Cultural Heritage Policies and Practices».
Tid: 12.9.2025 – 09.30–13.00
Sted: Digitalt (Zoom Webinar)
Avhandlingen er tilgjengelig i BORA.
Denne avhandlingen utforsker fremtidens rolle i den norske kulturminnesektoren. Selv om bevaring av kulturminner ofte fremstilles gjennom et generasjonsperspektiv – som en plikt overfor både tidligere og fremtidige generasjoner – finnes det lite kunnskap om hvordan ulike måter å tenke om fremtiden på påvirker kulturminnepolitikk og -praksiser.
Målet med avhandlingen er å undersøke hvilke verdier, antakelser og fortellinger som ligger til grunn for fremtidsrettet tenkning i den norske kulturminnesektoren. Ved å benytte diskursteori og logikperspektiv som inngang, gjennomfører avhandlingen en omfattende analyse av nasjonale stortingsmeldinger fra Klima- og miljødepartementet, strategidokumenter og rapporter fra Riksantikvaren, samt en kvalitativ spørreundersøkelse blant medlemmer av lokalhistorielag.
Studien identifiserer hvordan fremtidstenkning påvirker kulturminnesektoren, men også hvordan dagens forståelse av kulturminners funksjon og verdi former hvilke handlinger som anses som mulige. Den viser hvordan forestillinger om kontinuitet, ansvar, usikkerhet og endring strukturerer og påvirker bevaringspolitikk og strategier. Avhandlingen observerer at selv om fremtiden ofte implisitt påkalles for å legitimere bevaringspraksiser, finnes det mulige konflikter mellom langsiktige mål og kortsiktige politiske hensyn. En manglende anerkjennelse av dette kan begrense sektorens evne til å møte utfordringer knyttet til klimaendringer, samfunnsmessig transformasjon og fremtidig usikkerhet på en fleksibel og konstruktiv måte.
En sammenligning med perspektiv fra de frivillige viser en større vektlegging av personlige og lokale aspekter ved bevaring og forvaltning av kulturminner, samtidig som mange av de samme logikkene og antakelsene om kulturminner deles med den offentlige forvaltningen.
Avhandlingen bidrar til debatten om de etiske og politiske sidene ved fremtidsrettet bevaring og forvaltning av kulturminner i møte med samtidige utfordringer. Den etterlyser en mer eksplisitt, reflektert og pluralistisk fremtidstenkning i kulturminnepolitikk og -praksis, som avhandlingen viser ofte hindres av rådende forestillinger om kulturminner som et uttrykk for sammenheng, stabilitet og kontinuitet.
Abstract in English:
This thesis explores the role of the future in the Norwegian heritage sector. While cultural heritage preservation is often framed through an intergenerational perspective – as a duty towards both past and future generations – there is a lack of knowledge about the impact different ways of thinking about the future have on cultural heritage policies and practices.
The objective of this thesis is to explore the values, assumptions, and narratives that underpin future-oriented thinking in the Norwegian heritage sector. Using a discourse perspective and the method of logics of critical explanation, the thesis conducts a comprehensive analysis of national white papers from the Ministry of Climate and Environment, strategy documents and reports from the Directorate for Cultural Heritage, as well as a qualitative survey among members of local historical organisations.
The study identifies how future thinking impacts the heritage sector, but also how current understandings of the functions and values of cultural heritage informs what actions are perceived as possible. It demonstrates how notions of continuity, responsibility, uncertainty, and change structure and influence preservation policies and strategies. The thesis observes that while the future is often implicitly invoked to legitimise preservation practices, there are potential conflicts between long-term goals and short-term policy aims. A failure to recognise this can limit the ability of the sector to respond to the challenges of climate change, social transformation, and future uncertainty in a flexible and productive way. A comparison with volunteer perspectives reveals a larger focus on personal and local aspects of heritage preservation and management, while at the same time sharing some of the underpinning logics and assumptions about cultural heritage with the official heritage management.
The thesis contributes to important debates about the ethical and political aspects of future-directed heritage preservation and management in facing current challenges. It calls for more explicit, reflective, and pluralistic future thinking within the heritage sector, which the thesis demonstrates is often hindered by prevailing notions of cultural heritage as representing coherence, stability, and continuity.