Årsarkiv: 2025

Thesis defence: Satumaarit Myllyniemi. ”Herkistyneen mielen enteet: Etnografinen tutkimus suomalaisten kertomista toisen maailmansodan yliluonnollisista kokemuksista ja kokemusperinnön luomisesta” (2025)

2Väitös (folkloristiikka): FM Satumaarit Myllyniemi
Aika: 28.11.2025 klo 13.00 – 17.00
Paikka: Tauno Nurmela -sali, PÄÄRAKENNUS, Yliopistonmäki, 20500, TURKU

FM Satumaarit Myllyniemi esittää väitöskirjansa ”Herkistyneen mielen enteet: Etnografinen tutkimus suomalaisten kertomista toisen maailmansodan yliluonnollisista kokemuksista ja kokemusperinnön luomisesta” julkisesti tarkastettavaksi Turun yliopistossa perjantaina 28.11.2025 klo 13.00 (Turun yliopisto, päärakennus, Tauno Nurmela -sali, Turku).

Vastaväittäjänä toimii dosentti Ulla Savolainen (Helsingin yliopisto) ja kustoksena professori Anne Heimo (Turun yliopisto). Tilaisuus on suomenkielinen. Väitöksen alana on folkloristiikka.

***

IN ENGLISH:

Tine: 28.11.2025 klo 13.00 – 17.00 (UTC+2)
Place: Tauno Nurmela -sali, PÄÄRAKENNUS, Yliopistonmäki, 20500, TURKU

FM Satumaarit Myllyniemi will publicly defend her doctoral dissertation titled ”Herkistyneen mielen enteet: Etnografinen tutkimus suomalaisten kertomista toisen maailmansodan yliluonnollisista kokemuksista ja kokemusperinnön luomisesta” [Omens of a Sensitized Mind: An Ethnographic Study of Supernatural Experiences Related to World War II as Told by Finns and the Creation of Experiential Heritage] at the University of Turku on Friday, November 28, 2025, at 1:00 PM (University of Turku, Main Building, Tauno Nurmela Hall, Turku).

The opponent will be Docent Ulla Savolainen (University of Helsinki), and the custos will be Professor Anne Heimo (University of Turku). The event will be conducted in Finnish. The field of the dissertation is folkloristics.

***

Tiivistelmä väitöstutkimuksesta:

Vuosina 2017–2023 etnografisesti muodostamani tutkimusaineisto käsittää 218 suomalaisen kokemuskertomukset toisen maailmansodan yliluonnollisiksi tulkituista kokemuksista. Aineisto sisältää Suomalaisen Kirjallisuuden Seuran arkiston syksyllä 2017 järjestämän Yliluonnollinen sota -muistitietokeruun vastaukset.

Tutkimuskysymystä ei ole aiemmin itsenäisesti käsitelty ja se innosti ihmisiä avautumaan. Sota herkisti suomalaisten mielet. Tutkimus rikastaa ja haastaa tuttuja tulkintoja sekä avaa näkymää tiedon katveeseen jääneeseen. Viidennes aineistosta perustuu kertojan omakohtaiseen kokemukseen. Suurin osa on läheisille periytyneitä muistoja. Kokemuskertomukset liittyvät enteisiin omasta, läheisen ihmisen tai Suomen kohtalosta sota- ja kotirintamalta sekä evakkoteiltä. Lähestyn kokemuskertomuksia muistitietotutkijoiden tavoin subjektiivisina, moniäänisinä ja hedelmällisinä.

Tutkimuksessa selviää, että sotaan liittyvät yliluonnollisiksi tulkitut kokemukset ovat yleisiä ja tavallisten ihmisten kokemia. Kaikki eivät ole kuitenkaan tulleet kuulluiksi ja ymmärretyiksi sodan jälkeisessä Suomessa, ja osa kuulemastani on sellaista, josta on vaiettu. Kokemus on ollut henkilökohtaisesti arkaluonteinen tai tulkinta yhteiskunnallisen keskustelun kannalta vaikea. Monen kertojan kokemuskertomus on perhemuisto, jotkut kertojista avautuvat julkisesti ensimmäisen kerran tähän tutkimukseen.

Laadullisessa analyysissa tarkastelen kokemuskertomusten ominaispiirteitä, teemoitan ne kokemistavoiksi ja kytken tapahtumahistoriaan, vertailen kokemuskertomusten sisältämiä tunteita ja affekteja sekä yliluonnollisen tulkintoja ja liittymistä uskomuksellisuuteen. Jaan aineiston kristinuskoa, kansanuskoa, henkisyyttä ja rationaalista tulkintaa korostaviin. Lisäksi tutkin, millaisia intersubjektiivisia yhteyksiä kokemuskertomusten välillä on.

Tarkastelen aineistoa myös kulttuuriperinnön, kokemusperinnön, lähteenä ja pohdin sen potentiaalia. Kokemuskertomusten avulla on mahdollista vahvistaa emotionaalista sidettä sodan kokeneisiin ja eläytyä luovasti merkityksiä etsivien yksilöiden yleisinhimilliseen kokemusmaailmaan. Kriittisten kulttuuriperintötutkijoiden tavoin haluan voimistaa käsitystä tavallisista ihmisistä kulttuuriperinnön luojina ja kutsua sellaiset ihmiset osallistumaan, jotka on ohitettu. Sodan muistamisen kulttuuri on kertojien näköistä ja moniäänisempää kuin miten se on julkisesti esitetty.

Vikarierande universitetslektor i kulturstudier vid Göteborgs Universitetet

Göteborgs Universitetet lyser ut ett vikariat som universitetslektor i kulturstudier med start den 1 januari 2026 tom 31 januari 2027 med 80% omfattning

Vi söker efter dig som är disputerad i kulturstudier, genusvetenskap, etnologi eller motsvarande och som har dokumenterade erfarenheter av undervisning inom högre utbildning samt dokumenterat god förmåga att samarbeta med såväl studenter som kollegor. Särskilt meriterande är tidigare undervisningserfarenheter inom genusvetenskap, kulturvetenskap, lärarutbildning, och av handledning på kandidat och avancerad nivå.

Arbetsuppgifterna består i att undervisa på kandidatprogrammet kultur, på kurser i genusvetenskap samt på lärarutbildningen. I arbetsuppgifterna ingår att handleda examensarbeten på kandidat- och avancerad nivå. Utöver undervisning kommer du som vikarierande lektor att ingå i det kollegiala arbetet inom Avdelningen genus och kultur vilket innebär att vara involverad i kursutvecklingsarbete samt delta vid avdelningsmöten.

Sista ansökningsdag: 24 november 2025

Läs mer här

Seminar: Decolonization, Transnational Feminism and Higher Education

Date: Tuesday 2 December 2025
Time: 15.15 – 16.30 (Swedish time)
Location: Zoom / room Ninox, Gula villan

A seminar in the Decolonial Feminisms Seminar Series at Stockholm University.

Speaker: Srila Roy, Professor of Sociology, University of the Witwatersrand, Johannesburg

Srila Roy is a leading voice in global feminist scholarship. Her research focuses on transnational, decolonial, and feminist theory, with particular attention to gender, sexuality, and politics in South Asia and the Global South. She is the author of Dissonant Intimacies (forthcoming), Remembering Revolution, and Changing the Subject: Feminist and Queer Politics in Neoliberal India (Duke University Press, 2022), and co-editor of Intimacy and Injury: In the Wake of #MeToo in India and South Africa (Manchester University Press, 2022).

In this talk, Professor Roy develops an approach to decolonising higher education from a Global South feminist perspective. Situating her ideas within current calls to decolonise, she traces key social fault lines—around race, caste, and nationalism—that have shaped institutional dynamics in higher education in India and South Africa. Just as the South African student movements prefigured calls to decolonise the university, a “decolonial Hindutva” acts as a cautionary tale for all committed to social justice. Frustrations around the decolonial turn do not lead to abandoning the concept; rather, they inspire a renewed curiosity and commitment to engaging the Global South in the work of decolonisation.

Read more here

Seminarium: Strandlinjer – tid, plats och minne 27.11.2025

Stranden är en övergångszon mellan land och hav, fast mark och vatten, en plats att nå fram till eller en plats att lägga loss ifrån. Vid stranden hittar vi olika slags spår av liv, från snäckskal till strandgods. Kusten kan vara både periferi och centrum, en utpost mot havet långt bortom lagen, och sinnebilden av en nationell centralmakts gränser och försvar. Som metafor är stranden ett starkt begrepp, en bild för hemkomst också i andlig mening, eller tvärtom: vid kusten kan man driva på grund och stranda, förlist och uppsköljd.

Svenska Litteratursällskapet i Finland bjuder in till ett seminarium om reflektioner kring kulturella perspektiv på strandlinjer. Seminariet syftar till att belysa människans relation till stranden som plats och kustmiljöernas sociala betydelse under olika tidsperioder samt kulturella uttryck med anknytning till stränder och kuster.

Medverkande:

Mirja Arnshav, FD, forskningssamordnare vid Sjöhistoriska museet
Rosanna Fellman, poet, skribent & föreläsare
Kristin Ilves, docent i marinarkeologi, Helsingfors universitet
Sofia Joons, FD, musiker
Sanna Nyqvist, docent i litteraturvetenskap, Helsingfors universitet
Kirsi Sonck-Rautio, FD, forskare, Åbo universitet
Katarina Wadstein Macleod, professor i konstvetenskap, Stockholms universitet
Peter Stadius, professor i nordiska studier samt chef för Centrum för Nordenstudier (CENS), Helsingfors universitet

Evenemangsspråken är svenska och engelska.

Seminariet är gratis och öppet för alla intresserade. Du kan delta på plats i Åbo eller följa med programmet via Teams. Frågor till föredragshållarna kan också ställas skriftligen via Teams.

Läs mer och anmäl dig här

Sista anmälningsdag 24.11.2025

Tenure-track assistant professor in European ethnology at the Faculty of Humanities, University of Copenhagen

The Saxo Institute, Faculty of Humanities, University of Copenhagen (UCPH) invites applicants for a tenure-track assistant professorship in European ethnology.

The position is a permanent, full-time position available from 1 June 2026 or as soon as possible thereafter.

The Saxo Institute seeks a talented researcher to fill a position as tenure-track assistant professor in European ethnology. We are looking for a dynamic profile that can contribute to the strengthening and further development of the discipline of European ethnology at UCPH. The successful candidate is expected to demonstrate a strong potential for articulating and advancing ambitions for the field and disciplinary tradition of European ethnology through specific initiatives and activities in both education and research. We encourage candidates to reflect on this criterium in their applications.

Read more here

The deadline for applications is 23 November 2025 23:59 CET

CFP: Kulturstudier

Kulturstudier udkommer skiftevis som temanummer, hvor artiklerne omhandler et overordnet emne, og som omnibusnummer, hvor de enkelte bidrag står alene. I denne omgang indkaldes artikler til omnibusnummeret foråret 2026.

Tidsskriftet Kulturstudier indkalder artikelforslag til omnibusnummeret 2026 med ny fokussektion

Åndelig oprustning – Hvordan ?

Kulturstudier, omnibusnummer, forår 2026

Tidsskriftet Kulturstudier udvider sit omnibusnummer med en fokussektion, som skal bidrage til nye faglige diskussioner inden for kulturhistorie og kulturanalyse. Fokussektionen består af kortere, diskuterende tekster, og i foråret 2026 inviterer vi til en debat om begrebet ’åndelig oprustning’.

Efter de sidste års fokus på øgede forsvarsudgifter og opgradering af dansk forsvar, meldte sig for nyligt et nyt begreb på banen: ’åndelig oprustning’. Herefter begyndte en række af regeringens ministre at tale om en åndelig oprustning af Danmark. Undervisningsminister Mathias Tesfaye placerede den åndelige oprustning i skolen som skal styrke et dansk dannelsesfællesskab (Elmelund 2025). Statsminister Mette Frederiksen fulgte trop med i sin grundlovstale at sige: »Åndelig oprustning handler for mig at se om noget, der er svært at sætte på formel. Noget dybt inde i os selv. Vores demokratiske sindelag« (Mogensen 2025). Dette ”noget” satte kirkeministeren på formel, da han efterlyste en ”kristen oprustning” (Foldager 2025) ? Helt aktuelt er Ida Auken blevet ordfører for åndelig oprustning. Muserne kom også med, da Kulturministeriet ved lanceringen af den nye museumsreform i maj 2024 beskrev, at landets museer skal ”beriger os med nye og gamle perspektiver på tilværelsen” og giver ”fælles referencer og binder os sammen” (Kulturministeriet 2024). Hermed fulgte museumsreformen også op på regeringsgrundlagets målsætning om, at kunst og kultur skal være med til at løse nutidens store samfundsproblemer såsom ”klimakrisen, naturkrisen, velfærdskrisen og trivselskrisen” (Regeringen 2022).

Dermed er det ikke defineret, hvori en åndelig oprustning består, hvem der skal udføre den, og hvad det ikke kan indeholde. Debatten om ’åndelig oprustning’ skriver sig ikke desto mindre ind i en lang diskussion om Humanioras værd og formål. Universiteternes egne ledelser har allerede været ude og opfordre til at indtænke humanistiske uddannelser i en oprustning – og dermed gøre op med mange års nedskæring af kultur- og sprogfag (Møller 2025) . Fra universiteternes egne rækker fremstilles humaniora som et vigtigt værktøj til at begribe samtidens kriser – en fremstilling, der ofte understøttes af fonde, reklamevideoer og dekaner (f.eks. Nordic Humanities Center https://www.sdu.dk/en/forskning/nordic-humanities-center).

Fælles for disse forståelser er, at Humaniora forstås som noget, der skal anvendes, appliceres og udføre en opgave. Det hører vi fra alle dem, der har politisk og økonomisk magt. Men i denne kommentarsektion inviterer vi historikere, etnologer og kulturanalytikere til at dele deres forståelse af ’åndelig oprustning’ i skyggen af økokrise, militær oprustning og krig.

Er ’åndelig oprustning’ et brugbart mod-begreb til tidens militarisering; eller er begrebet blot en måde at indlemme Humaniora og andre vidensområders forskning i denne ? Består ’åndelig oprustning’ i at kunne sin nationens ABC, eller er det snarere fredsbevægelsernes kulturhistorie, vi bør opruste vores åndelige indsigt i? Hvis konkurrencestaten for 25 år siden udpegede universitetet som vigtig leverandør til ’videnssamfundet’, hvilket statsprojekt har så brug for universitetet til at levere en ’åndelig oprustning’?

Praktisk:
Bidrag kan være af diskuterende art, mellem 3000 og 5000 ord og gerne med en kulturhistorisk og kulturanalytisk vinkel.
Vi modtager artikler på dansk, engelsk, norsk og svensk.

Deadline:
Deadline for færdige artikler er 15 . januar 2026. Bidragene bliver redaktionelt fagfællebedømt og udkommer sammen med Kulturstudiers omnibusnummer i juni 2026.

Fokussektionens redaktion består af:
Marlene Paulin Kristensen (SDU),
Martin Brandt Djupdræt (Den Gamle By)
Nina Toudal Jessen (KU)

Læs mere om tidsskriftet her: http://tidsskriftetkulturstudier.dk/om-kulturstudier/

Call for Papers: Past Legacies, Present Tensions, Future Visions: Anthropology and Ethnology in and of the Baltic Sea Region

When: 30 March – 1 April 2026
Where: Södertörn University, Stockholm, Sweden
Abstract Deadline: 17 November 2025

The Baltic region is experiencing intensified militarisation, rising populism, ecological degradation, and shifting migration landscapesThis conference invites ethnologists and anthropologists to critically examine these transformations, strengthen regional scholarly collaboration, and explore the future of our disciplines.

We welcome papers on topics including, but not limited to:

  • Borders and bordering practices
  • Disciplinary trajectories and legacies in the region
  • Post-Soviet and postsocialist influences on research
  • Postcolonial and decolonial approaches to the Baltic Sea region

Confirmed Keynote Speaker: Zuzanna Bogumił, University of Warsaw.

Submit your abstract (max 300 words) here: https://forms.office.com/e/qGP0BdRaRX

Limited funding for travel and accommodation is available and can be applied for via the submission form.

For further questions, please contact Dzmitry Sialitski at dzmitry.sialitski@sh.se.

Read more in the pdf

Stillinger som eksterne lektorer i europæisk etnologi

Saxo-Institut, Det Humanistiske Fakultet, Københavns Universitet, opslår en række stillinger som ekstern lektor i europæisk etnologi til besættelse fra 1. februar, 2026 eller efter aftale.

Der søges kandidater, som især vil kunne varetage kurser i kulturanalyse, kulturhistorie og formidling fra et etnologisk perspektiv på BA og KA niveau. Eksempler på kurser er BA-kurserne ”Hverdagslivets Kulturhistorie” fra 1660 og frem, ”Kulturelle processer i Europa” samt ”Etnologisk Formidling” og KA-kurserne ”Kultur og historie”, ”Museumsformidling” og ”Europa i Verden”. Dertil kommer eventuelle vejledningsopgaver samt underviseropgaver på fem nye tilvalgsfagpakker med perspektiver fra etnologi på klima og miljø, sundhed, kulturarv, migration og komparativ kulturanalyse. Vi opfordrer ansøgere med såvel kulturhistorisk som nutidigt fokus til at søge.

Arbejdsforpligtelsen omfatter maksimalt 500 timer med mulighed for forhøjelse til 780 timer pr. undervisnings år og aflønnes med en timesats på kr. 304,59  (1. april 2025-niveau).

Ansøgningsfristen er den 29. oktober 2025.

Læs mere her

 

PhD Course: Introduction to Feminist Theory, Stockholm University

New PhD Course from The Gender Academy at Stockholm University in Spring 2026: Introduction to Feminist Theory (7,5 credits)

The course offers doctoral students from disciplines where gender perspectives are not commonly applied an opportunity to engage with feminist theory and its wide-ranging importance. Through in-depth exploration of feminist epistemology, decolonial theory, intersectionality, and queer theory, the course traces the historical development and contemporary strands of feminist intellectual traditions.

Course period: March/April 2026

Video recordings of keynote lectures from 14th International Conference of Young Folklorists

The video recordings of the keynote lectures from the 14th International Conference of Young Folklorists are now available on the UTTV video server. If you missed the lectures or would like to revisit them, check out the links below!

Prof. Dorothy Noyes (The Ohio State University) ”The Vernacular Ground and the Field of Folklore”

Prof. Mariya Lesiv ”Folklore of Anger in the Precarity of War: Humble Theory and the Unhumble Vernacular”